TEMA 8: Energieffektivisering i byggesektoren

Oppgave

Hvordan kan byggesektoren bidra til en raskere utvikling mot målet om betydelig energieffektivisering?

Løsning

Last ned gruppens løsningsforslag (PDF)

Utgangspunkt
Enova har avdekket at nye og private kontor- og hotellbygg har et større energibehov enn eldre bygninger. Kommunale skoler og helseinstitusjoner ”står på stedet hvil” etter 1997, selv om TEK97 la opp til 20% reduksjonsmål for energibruken. Ettermontasje av lys, kjøleenheter, servere osv fører til at helhetlige løsninger uteblir og energibruken vokser. Produktleverandører sliter med å få solgt sine mest energieffektive produkter, entreprenører styres av pris og RIF-bedrifter har så trange budsjetter at kun ”hyllevareløsningene” benyttes. Tiltak som kan redusere behovet velges bort eller brukes tilfeldig. Bedrifter og privatpersoner som kjøper bygg eller inngår leieavtaler ber ikke om opplysninger knyttet til byggets energiytelse og registrerer at avtalt dokumentasjon på leveranser mangler eller er ubrukelig. Utførelsen har spesielt stor betydning for energiresultatet og energimåling og termografering har påvist ekstreme forskjeller mellom ellers like boligbygg.

Barrierer for å oppnå moderne og bærekraftige bygg ligger i svake incentiv hos utbyggere og tiltakshavere. Deres marginer antas å bli bedre ved at det ikke legges til rette for energieffektive løsninger, og de tar ikke hensyn til de miljømessige og økonomiske gevinstene som ligger i at beslutninger fattes etter livsløpsvurdering.

Utbyggere som også skal eie og drifte bygningen etter ferdigstilling velger de beste oppvarmingssystemene basert på vannbåren varme og effektive tekniske anlegg til kjøling, ventilasjon, belysning og automasjon og derfor er Forsvarsbygg, Statsbygg og noen få kommuner er lysende eksempler!
 

Utfordringer

• Det har vært sterk fokus på billige bygg i byggeboomen de siste år. Tøff priskonkurranse kan ha gitt dårligere enøkløsninger. Hva vil nedgangen i byggemarkedet medføre? Kan det gi oss bedre tid i planleggingsfasen slik at vi får bedre bygg?
• Det er mangel på kunnskap og koordinering i leverandørkjeden. Dette gjelder både kvalitetskrav og om hva som er mulig å bygge. Kunnskapen om tilgjengelig teknologi virker også lav.
• Byggenæringen har ingen tradisjon for innovasjon og vektlegging av energiytelse som betingelse for kvalitet.
• Det er liten sammenheng mellom energiforbruk og hva som oppfattes som kvalitet i byggsektoren.
• Leietagere og byggeiere etterspør ikke lavenergibygg.
• Dagens forretningsmodell fører til at verken byggeier eller leietager har tunge incentiver til å gjennomføre energieffektiviseringstiltak. tvert imot, totalentreprisen som foretrukket modell medfører lite energifokus og stort fokus på investeringskostnad. Dette gjelder også i offentlig sektor. Er det behov for nye forretningsmodeller (bygge/driftskontrakter)?
• Utbyggere går ikke for lavenergiløsninger og det kan skyldes mange forhold: manglende standard for lavenergibygg, ingen bestiller-kompetanse hos byggeier og aktørene er mer interessert i design og funksjonalitet enn energieffektivitet, i tillegg til at besparelsen ikke tilfaller den som tar investeringskostnaden.
• Når man skal bygge ut ny næringseiendom, er det ofte triangelet grunneier, megler og arkitekt som legger føringene. Disse aktørene er sjelden opptatt av energieffektive bygg.
• Mangel på kommunalt tilsyn og mangel på kommunal kompetanse om energieffektive bygg er en utfordring.
• Kun en begrenset andel av Enovas midler går til energieffektive bygg.
• Det er ingen ordning for premiering av flinke energibrukere, utover spart energikostnad.
• Om man fikk opp volumet av lavenergiløsninger (nye bygg og renovering) kan det føre til at slike løsninger blir tilgjengelige og vanlige. Ingen store aktører har hittil valgt å gå foran og innføre lavenergibygg som standard.
• Energiledelse i bygg kan gi store besparinger, men det mangler systemer for ansvar, oppfølging og rapportering av energiforbruk.

Erfaringer

• Avantors prosjekterte bygg Pynten er så langt ikke bygget fordi ingen så langt har ønsket dette.
• Sparebank 1 Midt-Norge bygger nytt bygg til egen virksomhet i Trondheim med 85 kWh/m2*år som resultatmål.
• Siemens og Bellona påpeker i en rapport at effektiviseringspotensialet i næringsbygg utgjør ca 20 %, tilsvarende 8,4 TWh/år.

Deltagere

Dag Arne Høystad       
Norges Naturvernforbund

Ida Bryn
Erichsion og Horgen

Tor Holm   
Adm direktør, TOBB

Tore Lund   
Porteføljesjef, Aberdeen property Investors

Anderas Volla
Utviklingsdirektør, OKK Entreprenør AS

Annemie Wykmans
Forsker, NTNU

Daniel Kristensen   
Daglig leder, ABK AS

Nina Kielland
Arkitekt/partner, Per Knudsen Arkitektkontor AS