TEMA 7: Strømnettet

Oppgave

Hvordan skal strømnettet utvikles for å legge til rette for en rask om omfattende overgang fra fossile til fornybare energikilder?

Løsning

Last ned gruppens løsningsforslag (PDF)

Utgangspunkt
Utbygging av nett peker mot to hovedutfordringer. Nettet kan gjøre det mulig å bygge ut mer fornybar energi, slik at ny kraft kan kobles til. Samtidig er nett en forutsetning for konvertering. De nye brukerne må få tilgang til andre energiformer dersom det skal være mulig å konvertere, enten disse er i industrien, i transportsektoren eller i olje og gass-næringen.
Selv om nett er en forutsetning for konvertering til mer bruk av fornybar energi er det også knyttet utfordringer til nettutbygging, både når det gjelder virkninger for natur og miljø samt estetikk. Hvordan kan vi utvikle nettet slik at vi kan får ned klimagassutslippene?

Fakta

• Det er gitt 8 konsesjoner til nettutbygging i år, og 46 saker er under behandling hos NVE.
• Miljøvirkningene er estetiske ulemper i bomiljø, ulemper for friluftsliv og rekreasjon, kollisjonsfare for fugler, vilt kan forstyrres, beslaglegging av arealer med alternative anvendelsesmuligheter, frykt for helseskade, samt driftsulemper og redusert produksjon i jordbruksområder.
• Investeringskostnadene for kabelanlegg er rundt 3 til 4 ganger høyere enn investeringene tilknyttet luftledninger.
• 176 selskaper i Norge driver nettvirksomhet på ett eller flere nivåer, hvor 47 er rene nettselskaper. De fleste nettselskaper er helt eller delvis eid av en eller flere kommuner.
   

Utfordringer

• Hva er akseptable virkninger av nettutbygginger med tanke på naturvern og estetikk? Uenighet om naturverdier er tilstrekkelig kartlagt og om hensyn blir tatt. Nettutbygging bidrar til å redusere og splitte opp inngrepsfrie områder.
• Kraftproduksjon planlegges langt fra eksisterende nett.
• De negative konsekvensene knyttet til lange transportstrekninger rammer langt fra der man ser nytteeffekten og økonomisk gevinst. Hvordan kan ulemper og gevinst avveies?
• Ulempeerstatninger er knyttet til økonomisk tap, og ikke til tap av naturverdier. Det gis ikke kompensasjon til transitt-kommuner.
• Lang og kronglete konsesjonsprosess forsinker utbyggingen. Prosessen inkluderer høring og folkemøter i alle berørte kommuner. Dette kan føre til at nettet kommer fram for sent, eller forsinker andre prosjekter, enten det er energiproduksjon eller nye kunder.
• Er det et problem at søknadene er for dårlig utredet? Prosessene med tilleggsutredninger er tidkrevende.
• Linjetraseer foreslås i strid med annen lovgiving som beskytter områder, som naturvernlova og reindriftslova.
• Kan klimaendringene gi mer ising og vind? Dette kan være en utfordring for sikkerheten og øke kostnadene ved linjer.
• Stortingets føringer om restriktiv bruk av kabel fører til mindre satsing fra Statnett for å utvikle dette som alternativ.
• Kabler og linjer har ulike fordeler og egenskaper (tilgjengelighet, økonomi, naturinngrep). Dette har kommet dårlig fram i debatten.  
• Økonomi er en sentral barriere. Utbygging av nett er kostbart, og prosjekter med manglende økonomi blir ikke realisert.
• Uklart hvem som skal betale for nettutbygginger. Er det behov for nye modeller for planlegging og finansiering?
• Manglende planprosess og forståelse av nett som klimatiltak. Myndigheten har ikke tatt inn over seg implikasjonene av klimaforliket og EUS RES direktiv for kraftnettet. 
• Offshore vindparker og muligheten til på sikt å eksportere effekt til Europa, viser at framtidens nettbehov kan skille seg fra dem vi har i dag.

Erfaringer

• Statnett har utarbeidet en nettutviklingsplan fram mot 2025.
• Statnett har gående et forsknings og utviklingsprosjekt for miljøvennlige kraftledninger.
• Nytt sentralnett / produksjonsradial har lang saksbehandlingstid, opp mot 10 år.

Deltagere

Petter Støa

Forskningssjef, Sintef

Svein Rødal

Direktør, Istad Nett

Edel Ellingsen 

Norges Naturvernforbund

Vegard Willumsen

Avdelingsingeniør, NVE

Arne Sveen

Direktør, ABB

Edvard Lauen 

Direktør, Agder Energi nett

Audun Ruud

Forsker, Sintef

Gunnar Martinsen

Advokat (Partner), Thommesen

Halvor Lie

Statnett