TEMA 2: Vannkraft

Oppgave

På hvilken måte kan vannkraft gi et økt bidrag i utviklingen av klimavennlige energiløsninger i Norge?

Løsning

Last ned gruppens løsningsforslag (PDF)

Utgangspunkt

Det har de siste årene blitt bygget ut om lag 0,7 TWh vannkraft i året. Antallet gitte og søkte konsesjoner hos NVE tilsier at denne trenden vil fortsette i årene framover. Litt under halvparten av energiproduksjonen i konsesjonene som er gitt mellom 2001 og juli 2007 kommer fra småkraft.

Potensialet for utbygging av vannkraft er stort og omfatter kraftverk av ulik størrelse, opprustingsprosjekter og utvidelser av eksisterende kraftverk. NVE anslår potensialet utenfor vernede vassdrag til å ligge opp mot 40 TWh.
Norge har bygget ut en vesentlig andel av sine vassdrag og dette har hatt negative konsekvenser for naturverdier og friluftsliv. En del av prosjektene har vært omstridt og skapt stor debatt og uenighet. Samtidig peker klimautfordringen mot at vi trenger mer fornybar energi for å erstatte vårt fossile forbruk. Ny vannkraft kan gi et betydelig bidrag i denne sammenhengen.

Fakta

• Det er gitt konsesjoner/tillatelse til utbygging av rundt 580 GWh/år i 2008.
• Vannkraft med magasiner er den best regulerbare fornybare energikilde.
• De viktigste miljøkonsekvensene er arealbeslag og påvirkning av biologisk mangfold.
• Mye av den lønnsomme vannkraften er utbygget, og restressursen er verdifull særlig med tanke på biologisk mangfold og naturverdier.
• Lang erfaring og kunnskap med vannkraft har gitt god innsikt i miljøkonsekvenser og avbøtende tiltak. Dette gir grunnlag for bedre miljødesign i fremtidige prosjekter.
• Vannkraft er en moden teknologi som gir forutsigbarhet  i forhold til planlegging og kostnader.
• Det finnes en rekke bedriftsøkonomiske vannkraftprosjekter.

Utfordinger

• Er miljøverdien av utbygde vassdrag og miljøkonsekvensene av utbygginger godt nok kartlagt? Hvordan kan man være tilstrekkelig føre var. Hva er hensiktsmessig, og hva er godt nok?
• Det trengs bedre kunnskap om miljøkonsekvenser per kWh for å sammenligne prosjekter. Er vannkraft og store prosjekter unødig stigmatisert? Kan og bør man generalisere miljøkonsekvenser på tvers av teknologier?
• Finnes det områder der man kan få mer kraft og et bedre miljø (vinn-vinn områder). Vanndirektivet peker mot en helhetlig forvaltning.
• Mange opprustning og utvidelsesprosjekter (O/U) er ikke lønnsomme, men kan være miljømessig gunstige. Kan vi få bedre lønnsomhet i slike prosjekter?
• Kan man kombinere opprusting og utvidelse med revisjoner?
• Hva er det akseptabelt å bygge ut innenfor økonomiske og miljømessige hensyn. Har vi behov for måltall for vannkraften, slik det er for vind og bioenergi?
• Stort eller smått? Skal vi lage mange små eller noen store kraftverk? Hvordan vurdere summen av mange mindre inngrep?
• Trenger vi mer effektstøtte (systemtjenester) i Norge, for eksempel mot vind og småkraft?  Gir mer vind- og småkraft behov for utbygging av mer regulert vannkraft.
• Det er behov for mer forutsigbar og effektiv konsesjonsprosess. Det trengs større sikkerhet om hva som er akseptable prosjekt mhp miljø, størrelse etc.
• Ny vannkraft er strengere beskattet enn annen energiproduksjon. Den samlede effekten av de ikke-lønnsomhetsbaserte skattene (konsesjonsavgifter, konsesjonskraft og eiendomsskatt) gjør at kostnadene etter skatt øker med om lag 5 øre/kWh. Marginale vannkraftprosjekter er strengere beskattet enn marginale prosjekter innenfor olje og gass.
• Stanser mangel på støtteordninger (grønne sertifikater) økonomisk marginale prosjekter som kan være miljø/klimamessig gunstige?

Erfaringer

”Små kraftverk – store utfordringer?”, Naturvernforbundet Hordaland
”Barrierer og muligheter for opprustning og utvidelse av vannkraft”, NIVA
”Vinn vinn for kraft og miljø”, NIVA
”Suppering av verneplan for vassdrag”, St.prp.nr.75 (2003-2004)
”Om forsyningssikkerheten for strøm mv”, St.meld.nr.18 (2003-2004)
”Mulig ny kraftproduksjon”, ECON
NVEs nettsider

Deltagere

Odd Kristian Selbo

Rådgiver, Direktoratet for Naturforvaltning

Børre Rønningen   

Leder, LVK

Erik Solheim

Norges Naturvernforbund

Håkon Thaulow

Forsker Niva

Tron Engebrethsen   

Direktør Statkraft

Wenche Teigland   

prod.direktør BKK

Arne Åmot   

prod.direktør Lyse Energi AS

Marius Holm   

Nestleder Bellona