TEMA 4: Varmeproduksjon
Oppgave
Hvordan erstatte fossil varme til oppvarming av bygg med fornybar vannbåren varme?
Løsning
Last ned gruppens løsningsforslag (PDF)
Utgangspunkt
I dag er det mange oppvarmingsalternativer (eksempelvis bio, varmepumpe, cogen og hybride løsninger) til olje og el i bygninger som har vannbårne systemer. Likevel er det lav gjennomføringstakt i en omlegging fra olje- og elkjeler til fornybare alternativer. Det viser seg også at det ofte velges ikke-vannbårne systemer i nybygg og bygg under rehabilitering. I barrierestudiet ”10 år med røde tall” blir det pekt på to overordnede barrierer: Manglende fysisk marked og manglende lønnsomhet. Aktørene møter lave strømpriser som det er vanskelig å konkurrere mot og det er for få bygg med vannbårne installasjoner.
Fakta
- Kostnader ved konvertering: 250-850 kr pr. kvadratmeter.
- Energiforbruket til kunder med avtale om uprioritert kraft utgjør ca 5 TWh/år.
- Ca. 80 % av nye næringsbygg oppført etter 1997 er basert på elektrisk oppvarming.
- I 49 % av større offentlige og private bygninger er vannbåren varme installert.
- 10 år med røde tall.
- Fornybar varme 2020, Xrgia 2007.
Utfordringer
- Manglende kompetanse i bygg- og anleggsbransjen gjør at fornybare varmesystemer sjelden blir vurdert eller valgt.
- Manglende kompetanse blant potensielle kunder medfører en generell skepsis til fornybare varmesystemer.
- Holdninger blant sluttbrukere bidrar til at klimahensyn ikke blir tatt ved valg av oppvarming.
- Det mangler en kritisk masse for profesjonell brenselkjede.
- Høye investeringskostnader medfører at mange prosjekter skrinlegges eller gjennomføres med dårlig lønnsomhet. For å redusere kostnadene kan mindre optimale løsninger bli valgt som igjen kan gi bransjen et dårlig rykte.
- Høye konverteringskostnader til vannbårne systemer i bygg er en barriere for etablering av fornybar varme.
- Manglende kompetanse blant konsulenter/rådgivere/sluttbrukere gjør at mindre optimale løsninger blir valgt, som igjen kan medføre unødvendig høye drift- og investeringskostnader.
- Små volum, som henger sammen med begrensninger i markedet, medfører høye priser på utstyr.
- Det er for mye fokus på å dimensjonere nettet med tanke på fremtidig oppvarming basert på el, istedenfor å ha fokus på å avlaste nettet med andre oppvarmingsalternativer.
- Det er mangel på et fysisk marked i form av bygninger med vannbårne systemer.
Erfaringer
Det blir ikke utdanna folk – det er bare sjøllærte mennesker i dette her.
- Utstyrsleverandør
Det blir spart på kostnader sånn at det blir valgt å bygge anlegg som ikke er bra. Når du i ettertid skal ta med deg folk og vise anlegg, finner du anlegg som ikke fungerer bra. Det er jeg redd for. Det blir en barriere fordi det gir bransjen dårlig rykte.
- Bioenergiaktør
Jeg har hørt at det er variabel kompetanse og lett å gå i feller; at mange vil levere men ikke alle er kompetente, dette veit jeg ikke noe om, har bare hørt det fra andre.
- Kommunal administrativ leder
Deltagere
Gunnar Solem
Leder, ABK AS
Knut Olav Knudsen
Markedsjef, Brødrene Dahl
Pål Mikkelsen
Direktør, Hafslund Varme og infrastruktur
John Marius Lynne
Direktør, Eidsiva Bioenergi AS
Tor Olsen
Teknisk direktør, AF Energi og miljøteknikk
Jon Tveiten
Administerende direktør, Norsk Energi
